Marilyn Harper

UTFORSK 2012-FENOMENET

Av Kiara Windrider

1. januar 2012

For mange i det alternative miljøet har profetier knyttet til året 2012 blitt en gryte med uendelige spekulasjoner. Det virker for meg som om mange mennesker har sett til denne tiden med like stor lengsel og redsel, spenning og frykt. Det er ikke noe enkelt scenario for hva '2012' egentlig betyr, eller om det betyr noe i det hele tatt. Hvordan skal vi gå frem for å sile sannhet fra fiksjon, og forberede oss på de endringer som måtte komme uten å falle i tvillingfellene godtroenhet og kynisme?

Uansett hva vi ellers måtte mene om 2012-debatten, er det klart for meg at vi er på et vippepunkt i menneskehetens historie. Vårt forhold til vårt skjøre planetariske økosystem blir raskt uholdbart.  En tredjedel av alle arter på planeten har allerede blitt drevet til utryddelse i løpet av de siste hundre årene, og spørsmålet oppstår uunngåelig om menneskearten kan muligens bli neste. Fra et økologisk perspektiv ser fremtiden for menneskeheten og jorden kompromissløst dyster ut.

I motsetning til dette representerer mange av scenariene knyttet til 2012 et siste stort håp for menneskeheten, et håp om at en eller annen stor kosmisk hendelse, utenomjordisk intervensjon eller mystisk bevissthetsskifte plutselig vil føre oss ut av de sosiale og miljømessige kloakkene vi har så tåpelig skapt til en gullalder av opplysning, økologisk bærekraft og fred.  De fleste av oss vil absolutt tro at dette er mulig. Men er dette bare ønsketenkning, eller er det et realistisk grunnlag for disse store håpene, en faktisk mekanisme som kan generere dette dype skiftet til en mer enhetlig bevissthet?

Som det viser seg, føler jeg at vi er på vei til en evolusjonær transformasjon, og jeg tror det er en spesifikk mekanisme som driver denne prosessen, som jeg vil forsøke å beskrive her. Jeg vil imidlertid advare mot å prøve å feste det til bestemte datoer i lineær tid.

Følgende scenario er basert på nåværende vitenskapelig forskning, eldgamle profetier og mystisk innsikt i virkelighetens natur.  Jeg vil gjerne foreslå to aksiomer for å gi en kontekst for reisen vår. Det første aksiomet, som mystikere i alle tider har bekreftet, er at det er en intelligent samlende kraft som har formet vår evolusjonære reise gjennom tidene, en intelligens som ikke er atskilt fra hvem vi er. Det andre aksiomet er at det er distinkte og forutsigbare sykluser innenfor denne evolusjonsprosessen, som består av lange perioder med gradvis endring etterfulgt av plutselige kvantesprang – og at vi for øyeblikket er på vei til et ganske dramatisk kvantesprang.

Kvantesprang er sentrale for å forstå hvordan universet vårt fungerer. Som astrofysiker Paul LaViolette foreslår i sin 'teori om kontinuerlig skapelse', ble ikke universet til i et 'big bang' av primal skapelse, men fortsetter å generere ny energi, materie og potensial innenfor galaksenes sentre i periodiske utbrudd av intens aktivitet.

Disse periodiske utbruddene kan oppfattes som en slags galaktisk hjerteslag, bestående av høyenergiske kosmiske stråler og gammastråler, som deretter pulserer ut i konsentriske skapelsesbølger gjennom hver galakse. I vår egen galakse er det bevis som viser at disse 'galaktiske superbølgene' passerer gjennom vårt solsystem i sykluser på en gang hvert 10. til 14. tusen år.

Når disse galaktiske superbølgene passerer gjennom vårt solsystem, starter de tilsvarende sykluser med solaktivitet. Forskere forteller oss at vi nå opplever en topp i solsyklusen, som kan generere de sterkeste solflammene og koronale masseutkastene de siste 12 000 årene.

Denne langsiktige syklusen av solaktivitet er direkte relatert til jordens magnetiske felt. Gradvis økning i solaktiviteten de siste 12 000 årene har falt sammen med en tilsvarende nedgang i jordens magnetfelt, ledsaget av fluktuasjoner i nord- og sørmagnetaksen.  Disse har blitt kraftigere svingninger de siste tiårene, og forskere forteller oss at vi kan være veldig nær en tid, slik det skjer med jevne mellomrom, da polariteten til jordens magnetfelt plutselig kunne kollapse og reversere seg selv.

Alt liv på jorden er direkte knyttet sammen gjennom disse magnetfeltene. Endringer i magnetfeltene reflekterer som endringer i våre fysiske kropper, så vel som endringer i våre emosjonelle, mentale og åndelige bevissthetstilstander. Etter hvert som fluktuasjoner i jordens magnetfelt blir sterkere, har disse gjenspeilet seg som ekstreme skift og endringer i vår opplevelse av virkeligheten, med tilsvarende sammenbrudd av gamle systemer og identitetsstrukturer.

Forskere forteller oss, basert på avlesninger av is-iskjerner, at den faktiske reverseringen av magnetisk polaritet har en tendens til å skje ganske plutselig, og veldig raskt, vanligvis i løpet av noen få timer eller dager. Når svingningene når en kritisk masse, skjer det en plutselig kollaps og deretter reversering av jordens magnetiske akse.

Fra et litt annet perspektiv snakker mange urfolksprofetier rundt om i verden også om en tid med stor renselse og forandring, en tid med skifte inn i en ny tidsalder med utvidet bevissthet.

Don Alejandro Cirillo er en Maya-prest, leder av Maya Council of Elders, bosatt i det guatemalanske høylandet. Under et nylig besøk hos ham, delte han med vår gruppe at det i hans avstamning har vært tretten profetier angående dette tidsskiftet. Den trettende og siste profetien har å gjøre med tre dager med mørke. Når du opplever at du går gjennom disse "tre dagene", understreket han, vet at overgangstiden er nær. Det er ikke en tid for å gå inn i frykt, men for å feire. Han refererte til det som år null, og sa at dette er tiden vi lenge har ventet på, en tid som vil sette i gang en epoke med fred og harmoni med jordens krefter og med galaktisk bevissthet.

Vi la merke til at han ikke sa mye om spesifikke datoer for denne hendelsen. Som enhver fødsel har naturen sine egne sykluser, som kan være forskjellig fra enhver "forfallsdato" vi ønsker å pålegge prosessen. "Men vi vet at tiden snart er inne," understreket Don Cirillo, "og at sammenbruddet av gamle identiteter er en integrert del av fødselsprosessen."

I mellomtiden refererer det hinduistiske kalendersystemet til fire stadier som vi passerer gjennom på vår reise over de galaktiske planene, som starter med en lysalder, og spiraler ned gjennom perioder med stadig økende mørke. Det som er interessant her er at selv om nedstigningen fra lys til mørke er en gradvis prosess, skjer returen fra mørke til lys ganske plutselig og dramatisk.

Jeg tror at mange eldgamle profetier som forutsier hendelser i fremtiden er basert på en forståelse av naturlige sykluser og minner fra fortiden. Kan det være at disse dager med mørke, eller gryende av nytt lys, refererer til det samme fenomenet som den magnetiske polare reverseringen, og har nøkkelen til en dypere forståelse av den evolusjonære transformasjonen som er forestående?

Våre virkelighetsoppfatninger er knyttet til måten nervesystemene våre er koblet inn i subtile eksistenskropper, som er biologisk knyttet til våre genetiske koder. I løpet av tiden for den magnetiske reverseringen skjer det en midlertidig kollaps av jordens magnetiske skjold, som lar enorme mengder kosmisk stråling komme inn i jordens atmosfære.

Denne strålingen vil normalt være svært skadelig for fysisk overlevelse. Imidlertid, i løpet av disse mørkedagene, er det sannsynlig at vi vil gå inn i en drømmelignende tilstand der våre emosjonelle, mentale og fysiske kropper vil få lov til å gjennomgå en dyp re-orientering av identitet og bevissthet. På samme måte som en larve som går gjennom sin kokong, vil økningen av kosmisk stråling sette i gang en mutasjonsprosess der vi vil finne oss selv å metamorfere til en ny art av menneskeheten, som noen refererer til som homo luminous, eller det guddommelige mennesket. Denne mutasjonsprosessen er faktisk ikke begrenset til mennesker, og biologer begynner å forstå nå at jorden er et enkelt gjennomtrengende vev av liv, og at sykluser av magnetisk reversering i fortiden har vært direkte assosiert med massive evolusjonære sprang og mutasjoner gjennom hele tiden. planet.

Denne magnetiske reverseringen er mekanismen som driver transformasjonen av bevissthet i jorden og solsystemet i dag. Jeg postulerte tidligere at det er en underliggende intelligens som utspiller seg innenfor denne evolusjonsprosessen, og at vi ikke er atskilt fra den. Denne erkjennelsen har dype implikasjoner for vår reise gjennom år null. Er vi passive observatører, ofre for det som lett kan oppfattes som en fryktelig kjede av hendelser, eller kan vi bevisst forme hendelser i henhold til våre høyeste visjoner om sannhet? Når vi eksisterer både innenfor og utenfor skapelsen, får vi kanskje makten til å gå mellom verdenene, og skape nye dimensjoner av virkeligheten utover alt vi for øyeblikket kan forestille oss