Marilyn Harper

Sri Aurobindo og menneskelig evolusjon

Kiara Windrider
24. august 2014

​

Som artikkelen om magnetisk reversering og evolusjonære sprang tilsier, kan galaktiske superbølger være driveren for evolusjonssykluser. Hver galaktisk puls har både et fysisk aspekt så vel som et åndelig aspekt. Selv om vi ikke kan kontrollere hendelser på et fysisk nivå, kan vi absolutt samskape alternative virkeligheter når vi kobler oss til bevisstheten til denne galaktiske pulsen.

Astrofysiker Paul LaViolette forteller oss at en stor galaktisk superbølge kan være på vei. Det er fysiske effekter av det galaktiske hjerteslag, fokusert gjennom det galaktiske superbølgefenomenet. Det er også åndelige aspekter ved denne galaktiske hjerterytmen, som jeg ønsker å vurdere nå, og starter med arbeidet til en av de største visjonærene i forrige århundre, Sri Aurobindo.

Nær begynnelsen av det tjuende århundre begynte den store indiske frihetskjemperen og yogi-vismannen, Sri Aurobindo, å uttrykke en sannhet som ikke hadde blitt uttrykt før. I sine høye tilstander av guddommelig forening så han at tiden var inne for et nytt stadium i menneskehetens utvikling. Han så at det guddommelige skulle manifestere seg her på jorden, og at tiden for denne guddommelige fremveksten inn i livet på jorden var nå. Han snakket om at himmelen falt ned til jorden, selv om jorden opplevde et sammenbrudd på grunn av den iboende motstanden i hennes materielle kropp mot denne nedstigningen.

Sri Aurobindo fikk selskap i Pondicherry, India, av en fransk mystiker, Mirra Alfassa, som senere ble kjent som moren, eller Le Mere. Sammen la de ut på en reise med intensiv cellulær og kollektiv transformasjon som er svært relevant for de kolossale usikkerhetene vi står overfor i dag.

Sri Aurobindo så at den guddommelige kraften gjennomsyrer all materie, og at all materie derfor har en bevissthetskraft. Prosessen med den guddommelige ånd som synker ned i materien kalles involusjon. Prosessen der det guddommelige stiger oppover fra materien kalles evolusjon.

I følge Sri Aurobindo har menneskeheten nådd et stadium hvor disse to hendelsene skjer samtidig. Han forutså at vi snart ville oppleve en nedstigning av det han kalte supramental bevissthet som fullstendig ville forandre alt på jorden. Begrepet supramentalt refererer til en enhetlig tilstand av væren fra et bevissthetsnivå som ennå ikke har blitt erfart på jorden.

Har denne supramentale nedstigningen sammenheng med de evolusjonære effektene av den neste innkommende galaktiske superbølgen?

«Menneskets storhet ligger ikke i det det er,» sa Sri Aurobindo, «men i det det gjør mulig. En udødelig sjel er et sted i ham, selv om den sjelden er aktiv hos de fleste, mens en evig ånd overskygger ham, selv om den hindres fra nedstigning av det harde lokket til hans konstruerte personlighet. Det er en stor guddommelig plan i bevegelse, selv om bevisene fra de ytre sansene ser ut til å motsi den.»1

Vår utvikling er langt fra fullført. Som Sri Aurobindo sier: «Mennesket er et overgangsvesen; han er ikke endelig. Skrittet fra menneske til overmenneske er den viktigste prestasjonen i jordens evolusjon. Det er uunngåelig fordi det på en gang er intensjonen til den indre ånden og logikken i naturens prosess.»2

Evolusjonen sprang langt fremover med livets opprinnelse, og senere med fremveksten av sinnet. I følge Sri Aurobindo er vi nå på terskelen til et nytt sprang, enda mer betydningsfullt, mens vi forbereder oss på fremveksten av Supermind. Han snakker om fire stadier i menneskets evolusjon.

Den første av disse, kort fortalt, er dyremennesket, som inkluderer det meste av menneskeheten i dag – rasjonelle vesener som har en individualisert sjel, men i stor grad hindret fra å kontakte og fusjonere med den. Vår atferd stammer først og fremst fra våre instinkter. Biologisk overlevelse, sammen med forplantningen av arten, er hovedmålet.

Neste er det menneskelige mennesket, en art som spontant kommer til fødsel under påvirkning av et stadig ekspanderende supramentalt felt, et vesen som begynner å smelte sammen og leve fra sjel-bevissthet i stedet for sinn-bevissthet. Alle som er på jakt etter dypere mening og helhet er sannsynligvis på dette stadiet av utviklingen.

Det tredje stadiet er det guddommelige mennesket, et stadium vi kollektivt beveger oss mot i denne tiden med global transformasjon. Vi vil fortsatt bebo en materiell fysisk kropp, men vil være i besittelse av Lysets sinn, som er supramental bevissthet som nettopp har begynt å smelte sammen med cellulær bevissthet.

Til slutt kommer det supramentale mennesket, vårt endelige mål som art – guddommelighet inkarnert fullt ut innenfor materiens rike. Enheten mellom materie og ånd skal bli fullstendig realisert på jorden. Den høyere dimensjonale lyskroppen ville bli slått sammen til den fysiske kroppen, og kroppen selv ville heves i frekvens til det Sri Aurobindo omtalte som sann materie.

Denne subtile fysiske substansen, denne sanne materien, er samtidig mye mer konkret enn den fysiske verden, mer ekte, mer komplett og mye kraftigere enn den fysiske vi er kjent med. Den eksisterer uavhengig av fysisk materie, men gjennomsyrer likevel all materie.

Innenfor feltet sann materie, skrev moren i dagbøkene hennes, ville den supramentale kraften gradvis være i stand til å uttrykke enhet i mangfold i stedet for splittelse og begrensning, sannhet i stedet for usannhet, frihet i stedet for tyranni, velvilje i stedet for sjalusi, kjærlighet i stedet av hat og udødelighet i stedet for død.»3

Vi ville overskride begrensninger av tid, rom og materie, og inkarnere alle de enorme mulighetene våre sjeler har. Vi reiste øyeblikkelig i både rom og tid. Vi vil forme skifte gjennom former og dimensjoner som vi velger. Vi vil uttrykke kjærligheten, visdommen og kraften til Skaperen i skaperverket.

Det store arbeidet til Sri Aurobindo og moren var å bringe supramental bevissthet ned i den cellulære bevisstheten til deres egne kropper. Moren uttaler at de supramentale rikene først ble forent i hennes cellulære kropp den 29. februar 1956. Drømmen som allerede er tilstede i de supramentale verdener ble sådd inn i den materielle bevisstheten på den tiden.

Siden all materie er vibrasjonsforbundet, betydde dette at den supramentale bevisstheten samtidig ble brakt inn i de morfogenetiske feltene på jorden, i påvente av øyeblikket da den skulle blomstre til full manifestasjon i det kollektive feltet av materie.

Fra vitenskapens perspektiv vil en effekt av en innkommende galaktisk superbølge være bombardementet av solsystemet vårt med kosmisk støv når det beskyttende magnetiske skjoldet rundt solsystemet vårt brytes på grunn av elektroladning fra kosmiske partikler og gammastråler. Som en konsekvens vil solen til slutt gjennomgå et radikalt skifte i sin basisharmoniske frekvens, som øyeblikkelig vil kruse utover, noe som resulterer i en økning i basisharmonisk frekvens for all materie i vårt solsystem. Kan det være at den sanne materien som Sri Aurobindo refererer til på en eller annen måte er relatert til dette kvantehoppet i materiens frekvens, som gjør kroppen raskere slik at vi er mer mottakelige for frekvensene til våre sjeler?

I sitt episke dikt, Savitri, peker Sri Aurobindo mot det som ennå skal komme:
 

Noen få vil se hva ingen ennå forstår

Gud skal vokse opp mens de vise menn snakker og sover

For mennesket skal ikke kjenne det komme før det er time

Og troen skal ikke være før arbeidet er gjort.

Verden forbereder seg på en stor endring

Og ansvaret for å få til dette ligger hos oss.

Enten vi liker det eller ikke:

Uvitenhetens grenser skal vike,

Flere og flere sjeler skal gå inn i lyset. . .

Naturen skal leve for å åpenbare Guds hemmeligheter,

Ånden skal ta opp den menneskelige leken,

Og jordisk liv blir det guddommelige liv.